Bilder etter stikkord - beite
« tilbake |
Informasjon fra Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/beite
beite er en betegnelse for uteområder der husdyr fritt kan spise gress og andre næringsvekster. Beitet kan være avgrenset av gjerder, men husdyrene må kunne forsyne seg selv på dette området. Fra gammelt var det den nærmeste utmarka omkring garden som var beiteområde for kyrne. Sauebeitet var gjerne lengre unna, siden de ikke skulle inn hver kveld. På mange gårder var der seterdrift om sommeren for å utnytte beiteområder som lå lenger unnna gården, enten til fjells eller i skogen.
Beiter gir bedre trivsel og livskvalitet blant husdyrene enn om de var inne i fjøs. Problemer med beiter kan være at snyltere og parasitter lett finner veien til husdyrene. Beiter blir ofte raskt nedspist og nedtråkket av husdyrene dersom mange dyr går på samme område. Samtidig er jevnlig beiting, kanskje i kombinasjon med slåttonn, viktig for å holde beitelandskapet i hevd. Innmark som ikke holdes i hevd betegnes som gjengroingsareal. Her gjør husdyr en viktig jobb ved å beite ned ungtrær. Beitelandskapet vil ta karakter etter hvilke dyr som beiter på det. Geit f.eks er altetende, mens sau unngår visse gresstyper med harde skarpe blad. Dersom gresset ikke blir slått i slåttonna vil disse gresstypene danne karakteristiske tuer som endrer beitets utseende på få år. Dette er bare ett eksempel på hvordan kulturlandskapet og artsmangfoldet i det bestemmes av hvordan jordbruk og dyrehold drives.
Årlig slippes 2 millioner sauer og lam på beite i utmark, dvs beiteområder i skog og fjell som ikke er inngjerdet. Tilbakegangen i antall sauebønder gjør at gjengroing er et problem her også. Gjengroing på setrene er mest iøynefallende.
Flere forhold er medvirkende til tilbakegangen i norsk landbruk og redusert bruk av beitearealer. Tap til rovdyr kan vere av betydning lokalt, men andre økonomiske forhold er viktigere for å forklare gjengroingen på nasjonalt plan.
Landbruk
OverdrevWeide PasturePrairie BeitilandPascoloGanykla???????Weiland??PastwiskoPastoP??uneMichiy????????PastureWaide
Tilbake
Beiter gir bedre trivsel og livskvalitet blant husdyrene enn om de var inne i fjøs. Problemer med beiter kan være at snyltere og parasitter lett finner veien til husdyrene. Beiter blir ofte raskt nedspist og nedtråkket av husdyrene dersom mange dyr går på samme område. Samtidig er jevnlig beiting, kanskje i kombinasjon med slåttonn, viktig for å holde beitelandskapet i hevd. Innmark som ikke holdes i hevd betegnes som gjengroingsareal. Her gjør husdyr en viktig jobb ved å beite ned ungtrær. Beitelandskapet vil ta karakter etter hvilke dyr som beiter på det. Geit f.eks er altetende, mens sau unngår visse gresstyper med harde skarpe blad. Dersom gresset ikke blir slått i slåttonna vil disse gresstypene danne karakteristiske tuer som endrer beitets utseende på få år. Dette er bare ett eksempel på hvordan kulturlandskapet og artsmangfoldet i det bestemmes av hvordan jordbruk og dyrehold drives.
Årlig slippes 2 millioner sauer og lam på beite i utmark, dvs beiteområder i skog og fjell som ikke er inngjerdet. Tilbakegangen i antall sauebønder gjør at gjengroing er et problem her også. Gjengroing på setrene er mest iøynefallende.
Flere forhold er medvirkende til tilbakegangen i norsk landbruk og redusert bruk av beitearealer. Tap til rovdyr kan vere av betydning lokalt, men andre økonomiske forhold er viktigere for å forklare gjengroingen på nasjonalt plan.
Landbruk
OverdrevWeide PasturePrairie BeitilandPascoloGanykla???????Weiland??PastwiskoPastoP??uneMichiy????????PastureWaide