Bilder etter stikkord - hvitveis
« tilbake |
Informasjon fra Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/hvitveis
Hvitveis eller hvitsymre (Anemone nemorosa) er en flerårig urt i soleiefamilien. Hvitveisen er vanligvis den andre blomsten som dukker opp på våren, etter hestehoven.
Arten finnes over nesten hele Europa, unntatt lengst nord og sør. I Norge er den svært vanlig til et stykke opp i Nordland, mens den er sjelden lenger nord. Hvitveis vokser ofte på muldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder.
Hvitveis er giftig. Plantesaften kan gi blemmer og sår.
Image:Windflower 2 (aka).jpg|HvitveisblomstenImage:Zawilec gajowy.jpg|HvitveisImage:Zawilec gajowy02.jpg|Store bestanderImage:Zawilec gajowy cm02.jpg|En eng av hvitveisImage:XN Anemone nemorosa 837.jpg|NærbildeImage:Anemone sylvestris 01012005.jpgImage:Anemone nemorosa pink 240406.jpg|Rosa hvitveisImage:Bosanemoon (Anemone nemorosa).jpg
SoleiefamilienHvite blomster
Hvid AnemoneBuschwindröschenVõsaülaneAnemone nemorosaAnemone nemorosaAnémone sylvieAnemone nemorosaB??y podl?skAnemone nemorosaAnemone nemorosaBaltais vizbulisAbrëllsblummBalta?ied? pluk?Berki szell?rózsaBosanemoonKvitveisZawilec gajowyP??ti???????? ?????????ValkovuokkoVitsippa??????? ????????
Tilbake
Utseende
En utvokst hvitveis er 7-20 cm høy, og vokser opp fra en opprett stengel. Ut fra midt på stengelen kommer ut tre grønne, trekoblede svøpblader som er 3-6 cm lange. Hvitveisen har 6-8 innvendig hvite og utvendig lilla blomsterblader, og hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveisen blomstrer fra april til juni.Spesifikasjoner
Blomsten sprer seg med rotskudd, slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store puter av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til blomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før trærne klarer det samme. Den blir også spredt av maur som tar med seg frukten til hvitveisen.Arten finnes over nesten hele Europa, unntatt lengst nord og sør. I Norge er den svært vanlig til et stykke opp i Nordland, mens den er sjelden lenger nord. Hvitveis vokser ofte på muldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder.
Hvitveis er giftig. Plantesaften kan gi blemmer og sår.
Galleri
Referanser
- Wolfgang Lippert: Cappelens naturhåndbøker - Blomster - J. W. Cappelens forlag 2001
Eksterne lenker
SoleiefamilienHvite blomster
Hvid AnemoneBuschwindröschenVõsaülaneAnemone nemorosaAnemone nemorosaAnémone sylvieAnemone nemorosaB??y podl?skAnemone nemorosaAnemone nemorosaBaltais vizbulisAbrëllsblummBalta?ied? pluk?Berki szell?rózsaBosanemoonKvitveisZawilec gajowyP??ti???????? ?????????ValkovuokkoVitsippa??????? ????????