Informasjon fra Wikipedia - http://no.wikipedia.org/wiki/kroatia

Republikken Kroatia er et lite land i Europa som grenser mot Adriaterhavet i sørvest, Slovenia i nordvest, Ungarn i nord samt Serbia, Bosnia og Hercegovina og Montenegro i øst. Hovedstaden er Zagreb. Landet er en tidligere jugoslavisk republikk.

Historie

På 300-tallet f. Kr. koloniserte grekere kystområdet, keltere de nordlige områdene. Til 168 var Illyria et eget kongerike som romerne la under seg og omdannet til provinsen Illyricum. I år 10 ble denne provinsen delt i to : provinsene Pannonia og Dalmatia.Ved Romerrikets deling i 395 havner det som i dag er Kroatia i Det vestromerske rike

Landet ble befolket av de slavisktalende kroater, som innvandret på 500-tallet e.Kr. De ble omvendt til romersk-katolsk kristendom på 600-tallet.

Fra 910 til 1091 var Kroatia et selvstendig kongerike. Tomislav, som regjerte fra 910, forente pannoniske og dalmatiske hertugdømmer og ble kronet til den første konge i Kroatia i 925 (kildene varierer mellom 923 og 928).

1102 kom det under Ungarn (personalunion 1102-1536, styrt av habsburgerne 1537-1866, underlagt dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn 1867-1918). Slavonia i øst var 1526?1699 underlagt osmanske tyrkere, mens serbere i 1578 ble invitert av Østerrike til å bosette seg i grenseområdene til Det osmanske riket, i Vojna Krajina.

Kroatia ble 1. desember 1918 en del Serbernes, kroaternes og slovenernes kongedømme (fra 1929 kalt Kongeriket Jugoslavia). Den nye statsdannelsen var meget dominert av serberne, og forholdet mellom dem og kroatene var forholdsvis dårlig. Kroatene ble undertrykket og deres kroatiske kultur bekjempet. Kroatiske flagg og sang var forbudt i Jugoslavia. Serberne ville at kroatene skulle miste sin identitet, men isteden økte patriotismen.

Den uavhengige staten Kroatia (1941)

Da aksemaktene Tyskland og Italia okkuperte Jugoslavia i 1941 så mange kroater sjansen til å oppnå uavhengighet fra serberne, og det ble derfor opprettet en kroatisk fascist-stat, kalt Den uavhengige staten Kroatia (kroatisk Nezavisna Dr?ava Hrvatska, NDH), under ledelse av Ante Paveli? og hans Usta?a-bevegelse. Usta?a-regimet forfulgte serbere, sigøynere og jøder, og det var beryktede kroatiske konsentrasjonsleirer i Jasenovac.

Del av Jugoslavia (1945-1991)

Etter 1945 ble Kroatia en av de seks delrepublikkene i det kommuniststyrte, føderative Jugoslavia. Kroatiske patrioter og den katolske kirken ble forfulgt av kommunistmyndighetene, og mange reiste i eksil. Konfliktene ble synlige igjen i Kroatia 1971, da Kroatia søkte å skaffe seg større selvstyre, bl.a. for å kunne få mer kontroll med sine økonomiske ressurser. Dette førte til utrenskninger i både partiledelse og regjering etter det som ble kalt Den kroatiske våren (Hrvatsko prolje?e eller masovni pokret (MASPOK), «massebevegelsen».

Uavhengighet fra Jugoslavia (1991-)

Parallelt med en økende serbisk nasjonalisme i Beograd fra slutten av 1980-tallet, økte også den kroatiske nasjonalismen. Etter å ha avholdt folkeavstemning 19. mai 1991, erklærte Kroatia seg som uavhengig stat den 25. juni 1991. Serbia og den jugoslaviske hæren JNA svarte med militær intervensjon for å sikre kontrollen over serbisk-befolkede områder i landet. Det ble ført harde kamper mellom serbiske separatister; militsstyrker støttet av den føderale hæren, og kroatiske styrker. Særlig gjaldt dette i Slavonia i nordøst, hvor byen Vukovar etter å ha blitt beleiret, bombardert og beskutt i 87 døgn nærmest ble helt ødelagt og i Krajina-regionen, områder hvor befolkningen delvis var etniske serbere. I 1991 var 59.7 % av befolkningen i Krajina og Slavonia etniske serbere (331 619 personer i henhold til folketellingen 1991), 30.2 % kroater (168 026) og 10.1 % andre (55 895)

Også byen Dubrovnik i sør og andre byer langs Adriaterhavskysten var en tid beleiret og ble bombardert.

En egen republikk for serberne i Krajina (og Slavonia), Republika Srpska Krajina - forkortet RSK, ble proklamert den 19. desember 1991, med hovedstad i Knin. På sitt største omfattet RSK 17 028 km2, dvs. 1/3 av Kroatias territorium. Rundt 80 000 kroater og muslimer ble fordrevet fra området. Det var våpenhvile fra februar 1992 og FN-styrker (UNPROFOR) ble utplassert i området mens den jugoslaviske hæren JNA ble trukket ut

Serbiske styrker holdt Krajina-området besatt inntil kroatiske styrker i august 1995 rykket inn ("Operasjon Storm", kroatisk "Operacije Oluja" ledet av Ante Gotovina) og 150-200 000 serberne flyktet eller ble fordrevet. Kirker, landsbyer og kulturminner ble ødelagt og titusener av hjem ble brent. Øst-Slavonia ble inkorporert i Kroatia igjen den 15. januar 1998

Kroatia ble, etter å ha blitt internasjonalt anerkjent, medlem av FN 1992 og av Europarådet i 1996. Landet søkte i 2003 om medlemskap i Den europeiske union (EU).

Nasjonalistlederen Franjo Tudjman (kroatisk Franjo Tu?man) var landets president fra 1990 fram til sin død 10. desember 1999. I januar 2000 vant en allianse av sosialdemokrater og sosialliberale valget på nytt parlament, og i februar samme år ble Stipe Mesi? valgt til president. Ivica Ra?an fra Socijaldemokratska Partija Hrvatske (SPH), Kroatias sosialdemokratiske parti var statsminister januar 2000 til desember 2003. Etter valget 2003 ble han etterfulgt av Ivo Sanader fra det nasjonalistiske partiet HDZ (Hrvatska Demokratska Zajednica, Kroatias demokratiske union).

General Ante Gotovina, anklaget for krigsforbrytelser og ettersøkt av ICTY (International Criminal Tribunal for the Former Yugoslavia) i Haag ble arrestert på Kanariøyene den 8. desember 2005.

Internasjonal orientering

Kroatia er for tiden et offisielt søkerland til EU og er medlem i (fra 4. april 2008) NATO. Det er forventet at de blir medlem i EU i 2009.

Geografi

Landet omfatter landskapene (det egentlige) Kroatia, Slavonia, Dalmatia og det sørlige Istria. Den nordøstlige delen av landet er flatt og fruktbart (Den pannoniske slette), områdene i nordvest og vest tilhører De dinariske alper. Det er flere karstlandskap i Kroatia. Det største av disse områdene er Li?ko polje (465 km²)

Naturen i Kroatia er storslagen. Her møter man majestetiske fjell, krystallklart vann, eviggrønne pinjeskoger og en dramatisk skjærgård.

Kysten har middelhavsklima med varm, tørr sommer og mild, regnfull vinter, mens innlandet har et mer kontinentalt klima.

Areal, landegrenser og kystlinje

Kroatias areal består av 56 594 km² landareal og 31 067 km² havområder

53% av landarealet er lavland under 200 moh., mens 4% ligger over 1000 moh. Høyest beliggende bosetning er Begovo Razdolje (1060 moh.), med 48 innbyggere i 2001

Kystlinjen er 5835 km lang, herav 1777 km langs fastlandet og 4058 km øyers kystlinje

Samlet lengde av landegrensene er 2028 km, herav mot Slovenia 501 km, Serbia 241 km, Bosnia-Hercegovina 932 km, mot Montenegro 25 km og Ungarn 329 km.

Geografiske ytterpunkt

• Nordligste punkt: ?abnik, Op?ina Sveti Martin na Muri (som ligger i Me?imurska ?upanija), - 46°33?n.br. 16°22?ø.l.
• Sørligste punkt: Otok Galijula (som er en liten øy i Palagru?ki otoci), Grad Komi?a (som ligger i Splitsko-dalmatinska ?upanija), - 42°23?n.br. 16°21?ø.l.
• På fastlandet: Rt O?tra (i Op?ina Cavtat), 42°24? n. br. 18°32? ø.l.
• Østligste punkt: Ra?evac (som er en del av Ilok), Grad Ilok (som ligger i Vukovarsko-srijemska ?upanija), - 45°12?n.br. 19°27?ø.l.
• Vestligste punkt: Rt Lako, Ba?anija, Grad Umag (som ligger i Istarska ?upanija), - 45°29?n.br. 13°30?ø.l.

På kart i liten målestokk er informasjonen konsolidert, slik at det vestligste punktet ofte angis å være Savudrija Point ved bosetningen Savudrija.

Øyer

Det er tilsammen 1185 øyer, holmer og skjær. 47 av øynene er bebodde (med tilsammen 121 606 innbyggere ihht folketellingen 2001). Det er 651 ubebodde øyer og 467 holmer og skjær.

De største øyene er i Kroatia er Krk (410 km²), Cres (404 km²), Bra? (396 km²), Hvar (298 km²), Pag (287 km²) og Kor?ula (273 km²)

Se også liste over kroatiske øyer.

Elver

Landets lengste elver er Sava som løper 562 km gjennom Kroatia (total lengde er 947 km), Drava 505 km (total lengde 707 km), Mura 438 km, Kupa 296 km og Donau (kroatisk Dunav) som løper 188 km gjennom Kroatia (elvens totale lengde er 2857 km)Una er grenseelv mellom Bosnia-Herzegovina og Kroatia. Den ble kalt "den første av romerne som kom til dette området

Innsjøer

De to største innsjøene er Vransko jezero (30.7 km²) og Dubravsko jezero (17.1 km²)

Fjelltopper

De høyeste toppene er

• Dinara - 1831 moh.
• Kame?nica - 1809 moh.
• Sveti Jure - 1762 moh
• Vaganski vrh - 1757 moh.
• Ozeblin - 1657 moh.

Administrativ inndeling

Kroatia er delt inn i 21 fylker (Kroatisk: ?upanija), hovedstadsområdet regnes som eget fylke.

right|300px

1. Zagreb fylke (Zagreba?ka ?upanija)
2. Krapina-Zagorje fylke (Krapinsko-zagorska ?upanija)
3. Sisak-Moslavina fylke (Sisa?ko-moslava?ka ?upanija)
4. Karlovac fylke (Karlova?ka ?upanija)
5. Vara?din fylke (Vara?dinska ?upanija)
6. Koprivnica-Kri?evci fylke (Koprivni?ko-kri?eva?ka ?upanija)
7. Bjelovar-Bilogora fylke (Bjelovarsko-bilogorska ?upanija)
8. Primorje-Gorski Kotar fylke (Primorsko-goranska ?upanija)
9. Lika-Senj fylke (Li?ko-senjska ?upanija)
10. Virovitica-Podravina fylke (Viroviti?ko-podravska ?upanija)
11. Po?ega-Slavonia fylke (Po?e?ko-slavonska ?upanija)
12. Brod-Posavina fylke (Brodsko-posavska ?upanija)
13. Zadar fylke (Zadarska ?upanija)
14. Osijek-Baranja fylke (Osje?ko-baranjska ?upanija)
15. ?ibenik-Knin fylke (?ibensko-kninska ?upanija)
16. Vukovar-Srijem fylke (Vukovarsko-srijemska ?upanija)
17. Split-Dalmatia fylke (Splitsko-dalmatinska ?upanija)
18. Istria fylke (Istarska ?upanija)
19. Dubrovnik-Neretva fylke (Dubrova?ko-neretvanska ?upanija)
20. Me?imurje fylke (Me?imurska ?upanija)
21. Zagreb (Grad Zagreb)

Demografi

Kroatia er bebodd i hovedsak av kroatere (89,6 %). De viktigste minoritetsgruppene er serbere, bosniere, ungarere og italienere.

Byer

De største byene er

• Zagreb, 779 145 innbyggere
• Split, 188 694
• Rijeka, 144 043
• Osijek, 114 616
• Zadar, 72 718
• Slavonski Brod, 64 612
• Velika Gorica, 63 517
• Karlovac, 59 395
• Pula, 58 594
• Sisak, 52 236
• ?ibenik, 51 553
• Vara?din, 49 075
• Dubrovnik, 43 770
• Bjelovar, 41 869

Befolkningstallene er fra folketellingen i 2001

Se også liste over kroatiske byer.

Økonomi

Et omfattende økonomisk reformprogram de seneste årene har bidratt til økonomisk vekst og utvikling, samt et relativt lavt inflasjonsnivå og et stabilt rentenivå. Budsjett- og valutaunderskudd er redusert, og reformer er iverksatt for å få kontroll med utgifter bl.a. til pensjoner og helsevesen. Den kroatiske økonomien er åpen, og dette har medført en rekke utenlandske investeringer og eierskap innen energi, eiendom, bank, finans og transport. Utenlandsgjelden er relativt høy (euro 30 mrd.)

{| ! Økonomiske nøkkeltall! verdi! % av BNP! År, kilde|-| BNP (vekst) (Verdensbanken)| 4,20 %|| 2005, UNDP Database|-| BNP (vekst) (Eurostat)| 6,3 %|| 2007, Eurostat (europa.eu)|-| Industriproduksjon| 3,7 %|| 2006, UN Statistics (unstats.un.org)|-| Konsumpriser| 3,06 %|| 2006, WTO Trade Profiles|-| Renter 3 mnd||||-| Arbeidsløshet| 14,0 %|| 2004, UN Statistics (unstats.un.org)|-| Handelsbalanse 2005| -2,83 mrd US$|| 2005, UNDP Database|-| Handelsbalanse 2006| -3,23 mrd US$|| 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)|-| Betalingsbalanse 2005| -2,59 mrd US$|| 2005, UNDP Database|-| Betalingsbalanse 2006| -3,12 mrd US$|| 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)|-| Utviklingshjelp| 0,12 mrd US$|| 2005, UNDP Database|-| BNP per innb| 8.118 US$|| 2005, UNDP Database|}

Eksterne lenker

• Om Kroatia
• Det nasjonale turistbyrået
• Regjeringens nettsted

Land i EuropaEtableringer i 1991

KroasiëKroatien????????????Croazia??????CroatiaCroacieCroaciaKyoasiaXorvatiya????????????Hrvatska????????????????KroàzienHrvatskaKroatia????????CroàciaCroatiaChorvatskoCroatiaKroatienKroatien??????????ChorwatskaHorvaatia???????CroatiaCroaciaKroatioKroazia??????KroatiaCroatieKroaasjeCravuazieAn ChróitYn ChroitCroacia - HrvatskaTha?t-mâ-thai??????????????????????ChorwatskaHrvatskaKroatiaKroasia????????????KroasiaCroatiaCroatia???????KróatíaCroazia???????Croatia?????????????????Chòrwackô??????????Kroati????????KroatiaKroasiXirvatistanCroatiaHorv?tijaKroatienKroatijaCroaçiaKroatiëKroasiaHorvátország?????????????????KroazjaCroatiaCroaztl?nCroatiaKroatië?????????????????????CroayshaKroatiaKroatiaCroàciaXorvatiya???????CroassiaKroatienChorwacjaCroáciaH?rvatistanCroa?iaHurwatsuyu????????Kroátia?????????KroaciaCroazziaCroatiaChorvátsko??????????Hrva?ka????????HrvatskaKroatienKroatiaKroatienCroatia?????????????????????????????Croatia????????H?rvatistanHorwatiýa??????????????????????CroazsiaKroasänHorvaatiaCroasiaKorwaasi???????????X?rvat?stanKroat?j?????